Kenyas ubehagelige kolonihistorie

Kenya er et av de mest berømte landene for safariturer, med en lang historie på dette området. Denne rike arven har ført til en velutviklet infrastruktur med utmerkede veier, fantastiske lodger og et bredt utvalg av fantastiske parker og reservater. Men bak de perfekt blandede solnedgangene skjuler det seg en mindre vakker historie, for safaribransjens eksistens er dypt sammenvevd med Kenyas urolige kolonihistorie.

De første utlendingene som forsøkte å utnytte landet, var folk fra arabiske land. De etablerte handelsstasjoner langs kysten så tidlig som på 700-tallet, og opprettholdt dem helt til portugiserne kom og tok over på 1500-tallet. Dette varte i to århundrer, og deretter tok araberne, nærmere bestemt jemenittiske arabere, tilbake kontrollen igjen. Frem til i dag er den arabiske og portugisiske innflytelsen synlig langs Kenyas kystlinje, med ruiner og historiske bygninger på steder som Malindi og Mombasa. På 1600- og 1700-tallet utvidet masaiene territoriet sitt over Great Rift Valley og det meste av det tilstøtende området (det vi i dag kaller Kenya og Tanzania), men de klarte aldri å kontrollere hele regionen, ettersom ekspansjonen møtte motstand fra andre grupper. Koloniale inngrep og traktater reduserte også deres landområder.

Britisk kontroll

I 1888 gjorde det britiske østafrikakompaniet krav på territoriet, og fra 1920 kom Kenya under britisk kolonistyre, som varte i 43 år. I 1896 begynte britene å bygge Kenya-Uganda-jernbanen, som gikk fra Mombasa til Kisumu (den gang Port Florence), for å få tilgang til ressurser og sikre kontroll over regionen. Jernbanen gikk gjennom området som i dag er Tsavo nasjonalpark, og ble bygget ved hjelp av tvangsarbeidere. Mange av dem overlevde ikke på grunn av utmattelse, eller – for noen – på grunn av de menneskeetende løvene som da streifet rundt på de enorme slettene i Tsavo.

Det nesten ikke-eksisterende Nairobi ble et depot for varer som ble fraktet fra Mombasa til Kisumu og Uganda og tilbake igjen. Nairobi vokste raskt og tiltrakk seg velstående britiske og andre europeiske eventyrere og investorer, og storviltjakt ble en av de viktigste grunnene til at hvite nybyggere og turister kom til byen.

Men en overdreven kolonial livsstil koster penger, og også disse hvite nybyggerne begynte å trenge billig arbeidskraft. Løsningen deres? De endret bare reglene! Nye lover fratok kenyanerne deres rettigheter og tvang dem til å jobbe på nybyggernes gårder og med veiutbygging.

Som belønning for askariene (afrikanske soldater) som hjalp britene med å styre Kenya, etablerte kolonimyndighetene en uformell bosetning i utkanten av Nairobi, det som senere ble til slumområdet Kibera. Til slutt fikk det stolte kenyanske folket nok, og det førte til Mau Mau-opprøret (1952-1960), noen år før Kenya endelig ble selvstendig i 1963.

Ut av Afrika og inn på safari

Samtidig inspirerte boken Ut av Afrika av den danske forfatteren Karen Blixen mange europeere til å utforske Kenyas ville natur. Konseptet med å dra på safari for å bare se og oppleve naturen (uten å skyte vilt) ble født. Boken ble utgitt i 1937, på et tidspunkt da den europeiske eliten allerede hadde oppdaget Kenya som et tropisk paradis, og den fristet mange flere til å foreta reisen. Kenyas kolonihistorie og den påfølgende behandlingen av de innfødte kenyanerne var ikke et tema som opprørte mange.

Da filmatiseringen av boken ble spilt inn på midten av 1980-tallet, viste den frem Kenyas fantastiske landskap, blant annet Karen Blixen-museet i Nairobi (hennes tidligere hjem og kaffeplantasje), Maasai Mara nasjonalreservat og Nakurusjøen nasjonalpark. Dette, kombinert med den overdådige livsstilen fra kolonitiden som ble vist i filmen, ga safarikonseptet et løft og gjorde det populært helt frem til i dag.

Steder som Karen Blixen Camp i Masai Mara, Finch Hattons Luxury Tented Camp (Finch Hatton var Karens elsker) i Tsavo West, Karen Gables og Giraffe Manor i Nairobi appellerer fortsatt til den gamle koloniale livsstilen, og tiltrekker seg mange turister år etter år. Mange av reservatene i landet har også sin opprinnelse i denne historien(Ol’ Pejeta Conservancy, Sheldrick Wildlife Trust og Solio Game Reserve, for å nevne noen), ettersom hvite nybyggere ble lidenskapelig opptatt av å bevare Kenyas fantastiske naturressurser.
De flotteste hotellene ligger til og med i Karen-forstaden, et av Nairobis mest velstående nabolag med mange expats og gamle kolonifamilier, som sies å være oppkalt etter Karen Blixen og definitivt har et kolonialt preg over seg (noen sier til og med at Karen Blixen var den opprinnelige Karen – et navn som i dag brukes om kvinner som misbruker sine hvite privilegier).

Nye tider

Men tidene forandrer seg, og i dag begynner Kenyas kolonihistorie langsomt å gi enkelte en ubehagelig følelse. Den har ført til at landområder har blitt gitt tilbake til kenyanerne, og en safaribransje som langsomt er i ferd med å endre seg til noe mer autentisk og lokalt. Stadig flere reisende ønsker ikke lenger å identifisere seg med den hvite kolonialistiske livsstilen – å nippe til gin-tonic på en privat terrasse mens noen andre pusser skoene deres – og foretrekker å utforske den opprinnelige kenyanske kulturen og komme i kontakt med kenyanerne selv. Heldigvis er det mange lodger og utflukter i disse dager som fremhever nettopp dette – de kan skilte med kenyanske kulturelementer i innredning, design og aktiviteter, og noen ganger eies eller drives de av stammesamfunn.

Er du interessert i å legge til noen av disse i reiseruten din? Ta en titt:

• Loita Hills Basecamp (mellom Nairobi og Masai Mara, drevet av masaier i en enkel stil med fantastiske aktiviteter)
• Nai Nami City Tour (utført av tidligere gatebarn fra Kibera-slummen) i Nairobi
• II Ngwesi Eco Lodge i Laikipia (fremhever masaikulturen og støtter lokale naturverntiltak)
• Bomas of Kenya i Nairobi (med over 20 tradisjonelle gårder som skildrer Kenyas ulike etniske grupper)
• Besøk hos Digo-stammen
• Besøk i en masailandsby
• Møt Samburu-stammen