Namibia er et paradoks. På den ene siden er landet hjem til et imponerende mangfold av afrikanske dyr, på den andre siden er det tørre landskapet krevende å overleve i – og nesten umulig å virkelig trives i. Mot alle odds har Namibias ørkendyr funnet en måte å klare seg på, gjennom å utvikle fascinerende og helt unike evner.
Namib- og Kalahariørkenen strekker seg gjennom Namibia, og rundt 85 prosent av landets areal er enten ørken eller halvørken. Det er ikke akkurat ideelle forhold for noe levende vesen å overleve i, med mangel på vann og næringsrik mat, i tillegg til den ekstreme varmen. Likevel har naturen funnet en vei, og utstyrt dyrene med bemerkelsesverdige evner til å klare seg i dette ellers lite gjestmilde landskapet. Bli med til fire ulike regioner og møt ørkendyrene som holder til der.

Med sine 55–80 millioner år er Namibørkenen en av verdens eldste ørkener. Det er derfor ikke så overraskende at enkelte dyr gjennom årenes løp har klart å gjøre dette barske landskapet til sitt hjem.
Alle holder til i det sand- og steinrike landskapet. Her finner du også welwitschia-planten. Den er riktignok ikke et dyr, men fortjener likevel en plass på listen som en av verdens lengstlevende planter – enkelte eksemplarer er flere tusen år gamle.
Med sine lange horn og svarte og hvite farge er spydbukken, eller oryxantilopen, et imponerende syn i sanddynene i Namibørkenen. Men det er egenskapene som virkelig imponerer. Dyrene kan gå i flere uker uten å drikke. Først og fremst fordi de får det meste av vannet de trenger fra sukkulente planter og røtter, men også fordi nyrene deres kan holde på vann. Den hvite pelsen reflekterer sollyset, mens spesielle blodårer i nesen bidrar til å kjøle ned hjernen. Spydbukken kan dessuten øke kroppstemperaturen til 45 °C for å unngå å svette.
Namibørkenbillen er liten, men utrolig smart. Den er faktisk så smart at mennesker har latt seg inspirere av den. Når tåken kommer inn fra kysten om morgenen, klatrer billen opp på toppen av en sanddyne, løfter bakkroppen og sprer vingene. Slik samler den opp fuktighet fra tåken, som renner ned i munnen. Inspirert av denne geniale løsningen har forskere utviklet nett som er plassert på samme måte som billen i sanddynene, for å samle vann i ørkener verden over.
Omgitt av et endeløst landskap: Disse lodgene skaper et hjem langt hjemmefra, midt i omgivelser som nesten virker utenomjordiske.
Fra mektige fjell og dype juv til lavafelt og frodige områder langs elven, har denne regionen nordvest i Namibia det meste. Først og fremst består den likevel av steinete ørken som er en del av Namibørkenen. Det er faktisk så tørt her at området ofte beskrives som Namibørkenens skjelett. Likevel klarer dyrene seg, og her finner du blant annet leoparder, geparder, sjiraffer, Hartmanns fjellsebraer og mange flere arter. Men de virkelige stjernene er disse.
Ørkenelefantene i Damaraland har mindre kropper, bredere føtter og lengre bein, som gjør det enklere å streife rundt på de steinete slettene i Kunene. De kan klare seg i opptil tre dager uten vann, og med bare rundt 350 individer igjen er de et sjeldent syn.
De rundt 150 ørkenløvene som finnes igjen i verden, kan tilbakelegge opptil 70 kilometer på jakt etter mat og vann. De kjenner området ut og inn og gir kunnskapen videre til ungene sine. De er slankere enn andre løver, og den mindre manken gjør det lettere å takle varmen.
Kunene er hjem til verdens største bestand av frittgående svarte neshorn. De trenger ikke vann hver dag, siden de får i seg fuktighet fra vegetasjonen i ørkenen. Akkurat som løvene kjenner de landskapet ut og inn.
Vi kjenner The Big Five og The Little Five, men Namibia har også sin egen Little Five: Svært små, men helt spesielle ørkendyr som fortjener sin plass i rampelyset.
Med svømmehud mellom tærne piler disse nesten gjennomsiktige gekkoene over sanden og graver seg ned. Man kan nesten si at de er skapt for ørkenlivet, men … de har ikke øyelokk. For å få sand ut av øynene slikker de rett og slett øyeeplene sine.
Man må være to for å danse tango, og i Namibørkenen finnes det to dansende edderkopper. Den største trommer med frambeina mot sanden for å kommunisere med andre edderkopper. Den mindre slår hjul ned sanddynene for å unnslippe fiender.
Disse små krabatene snor seg sidelengs over sanddynene og bruker ørkenen som jaktmark. De graver seg ned i sanden slik at bare øynene og halespissen stikker opp. Byttet tror de er et insekt, og når det kommer nær nok, slår slangen til.
Disse firfislene er ørkenens svar på Fred Astaire. For å holde seg kjølige på den varme sanden løfter de føttene etter tur, slik at det ser ut som de danser. De har også et spesielt organ som lagrer vann som de samler fra morgentåken. Takket være disse imponerende egenskapene tåler de temperaturer på opptil 44 °C.
Namaqua-kameleonene skifter farge for å regulere kroppstemperaturen. Den lyse buken reflekterer varmen fra sanden, mens de kan skifte mellom fem ulike fargenyanser avhengig av temperatur, lysforhold og humør. I likhet med ørkenbillen får de vann fra kysttåken ved å gjøre kroppen flat, legge seg på siden og slikke vanndråpene av huden.
Hvis du vil øke sjansene for å se disse fascinerende dyrene på Namibia-reisen din, er dette de rette aktivitetene for deg.