Nata fuglereservat

Flamingoer, pelikaner, termitter som bygger imponerende tuer og endeløse saltsletter – Nata fuglereservat er alt annet enn et vanlig naturreservat. Det ligger like ved Nata, et naturlig knutepunkt mellom Zimbabwe, Maun og Kasane, og er særlig kjent for nærheten til de berømte saltslettene i Makgadikgadi. Selve reservatet er et 230 kvadratkilometer stort fristed for fugleliv, plassert i det nordøstlige hjørnet av Sowa Pan, en del av de større saltslettene. Men det er ikke bare fugler som holder til her: antiloper streifer over de åpne slettene sammen med sebraer, hyener, sjakaler og bavianer – en overraskende blanding av dyreliv på de solbrente gressmarkene.

Rosa så langt øyet kan se

Dette er et av de magiske stedene i Afrika der flamingoene hekker og samler seg i enorme antall, som oftest rett etter regntiden når saltslettene har forvandlet seg til glitrende, grunne våtmarker. Da kan du oppleve pelikaner i tusentall, opptil en kvart million flamingoer ankommer i rosa skyer og mer enn 165 fuglearter fyller himmelen. Men se opp, tilstedeværelsen av disse rosa skjønnhetene er helt avhengig av regnet. I en god regnsesong kan du se dem fra november til mai, noen ganger helt ut i august. Men hvis det er lite regn blir perioden mye kortere – naturen gir tross alt ingen garantier.

Sammen om naturvern 

Botswana er et land med forskjellige stammekulturer og måten Nata fuglereservat er organisert på gjenspeiler dette mangfoldet på en fin måte. Reservatet ble etablert av vernekomiteene i Nata og Kalahari i 1992, og ble landets aller første naturvernprosjekt drevet av lokalsamfunnet. I dag drives det i fellesskap av fire lokale stammer: Nata, Maphosa, Sepako og Manxotae. All inntekt fra inngangspenger og overnatting går tilbake til lokalsamfunnet gjennom ulike prosjekter som innbyggerne selv velger. Som en viktig vannkilde og et naturlig knutepunkt mellom Zimbabwe, Maun og Kasane, har Nata vokst til et livlig tettsted med rundt 11 000 innbyggere fra ulike kulturelle bakgrunner.

Termittkatedraler

Spredt utover de glitrende slettene i fuglereservatet kan du få øye på merkelige jordtårn som reiser seg fem–seks meter over bakken. Dette er verken eldgamle ruiner eller moderne skulpturer, men enorme termittuer – arkitektoniske mesterverk bygget av soppdyrkende termitter. Dette er ikke bare enkle jordhauger: de er laget av en imponerende slitesterk blanding av jord, spytt og termittavføring – naturens egen versjon av sement. Imponerende nok er dette materialet så solid at det har vært brukt som byggemateriale i lokalsamfunnet. Dette er en påminnelse om at selv i denne salte verdenen er det ofte de minste skapningene som setter de tydeligste sporene.